Fet MDG har følgende kommentarer:
1. Mål:
Som politisk parti vil vi i trafikksikkerhetsarbeidet legge opp til bredere mål enn de som er satt i dette forslaget. Dersom vi skal greie å håndtere økt samferdsel og trafikkmengde de kommende årene, mener MDG at flere reiser må skje med sykkel-, gange- og kollektivtrafikk. Dette krever ennå bedre trafikksikkerhetsarbeid og -tiltak fra sentrale myndigheter, men i stor grad også lokalt.
I tillegg må trafikksikkerhetsarbeidet ha et bredere omfang fordi store deler av befolkningen må og bør bevege seg mer i hverdagen ut i fra folkehelsemålene. Dette krever tilrettelegging for at flere grupper som i dag er biltrafikanter i større grad kan foreta kortere forflytninger og reiser uten kjøretøy. Dette krever tilrettelegging for flere grupper enn barn og unge. Hovedmål punkt 3 blir derfor for snevert innrettet :
«1) Nullvisjonen om «Ingen drepte og hardt skadde i trafikken» legges til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet. (Antall drepte og hardt skadde skal reduseres i planperioden 2017-2020, sett i forhold til forrige planperiode og Akershus fylkeskommunes mål.)
2) Skoleveiene (fra hjem til/ fra skole) i kommunen skal både være og oppleves som trygge å benytte for skolebarn som går, sykler, benytter kollektivtrafikk eller kjøres av foreldre til skolene (sett i forhold til forrige planperiode og Akershus fylkeskommunes mål).
3) Boligområder og boliggater utformes for trygg lek og rekreasjon for alle aldersgrupper.«
Forslag til nytt punkt 3 fra Fet MDG:
Lokalmiljøet må utformes slik at all ferdsel i forbindelse med dagliglivets oppgaver og gjøremål skjer på en trafikksikker måte for alle aldersgrupper i befolkningen. Barn og unge må sikres boligområder og boliggater for trygg lek, rekreasjon og fritidsaktiviteter.
Innsatsområder:
Vi ønsker at Fet kommune kan bli en trafikksikker kommune, men ser at svært mye arbeid og økonomisk prioritet gjenstår før vi bør «smykke oss» med en slik tittel. (Se punkt 1). Å skape gode holdninger, særlig hos sjåfører og bilkjørere, mener vi kanskje hører mer hjemme i det sentrale trafikksikkerhetsarbeidet, enn i det lokale. (Se mangel på bruk av sikkerhetsutstyr). Arbeidet lokalt bør i så fall innrettes på bilkjøring til skoler, barnehager og fritidsarenaer. Det må også stilles spørsmål om all denne kjøringen i seg selv er hensiktsmessig og trygg for omgivelsene. Punkt 3 og 4 er ok, mens punkt 5 med separering er utfordrende. Med sannsynligvis reduserte kommunale inntekter i framtida, vil dyre prosjekter for separering av trafikk med egne stier/turdrag, sykkel- og gangveier osv. fort komme i konflikt med andre prioriteringer. Vi ser også utfordringer i forhold til bruk av arealer/dyrka mark til separate veier for myke trafikkanter. Det kan bli langt billigere og mer effektivt med deling av veibane, med innsnevringer osv. eller helt kjørestenging, det vil si med klare fortrinn for gående og syklende.
«Innsatsområder:
1) Fet godkjennes som «Trafikksikker kommune» og oppnår god fylkeskommunal støtte til sitt arbeid for trafikksikkerhet.
2) Tiltak for å skape gode holdninger (hos bilførere) for å redusere antall ulykker og med særlig vekt på en nedgang i antall alvorlige skadde og drepte.
3) Sikring barn og unges skoleveier for å senke risikoen for trafikkulykker og for å stimulere elever til å gå og sykle til skolen.
4) Sikring av boligområder og skolenes nærområder for trygg lek og ferdsel.
5) Fokus på et differensiert veinett for biltrafikk, med en god separering av trafikkartene og med oppfølgende analyse av trafikkulykker.»
Under Administrative forslag kap. 3.2 ser vi behov for bedre arealplanlegging for å sikre trafikksikkerheten. I tillegg ser vi at de siste årenes bekymringsmeldinger i all hovedsak har kommet i forbindelse med store byggeprosjekter i kommunen. Det er ikke tatt høyde i prosjektplanleggingen for en stor og midlertidig økende trafikk med tunge kjøretøy og særlig der hvor barn og unge har skolevei. Vi viser til utbygging av Rosenberg Park og ny, ferdigstilt del av rv. 22. Dette må inn som underpunkt under administrative oppgaver.
Fetsund sentrum har dårlige kryssløsninger og fotgjengeroverganger for gående og syklende og usammenhengende fortau og gang- og sykkelveier. Fetsund sentrum har en rekke reklamebukker i fv. 279 og ellers i sentrum som øker «skiltjungelen» og gjør sentrum uoversiktlig og uryddig for alle trafikkanter.
Fet kommune som arbeidsgiver burde iverksette tiltak for å få flere ansatte til å reise kollektivt, sykle eller gå til arbeid. Parkeringsarealer er dominerende ved alle skoler og barnehager, samt rådhuset. Denne trafikkbelastningen hemmer det generelle trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen.
Vi ser positivt på at en følgevennordning kan etableres på sosiale media og styres av FAUene eller Samarbeidsutvalgene på skolene.
3. Konkrete kommunale områder:
Tidshorisonten for oppsummeringen av ulike typer ulykker virker litt for kort med bare 5 år fra 2011 til 2016. Det er vanskelig å se at så mange nye tiltak som er igangsatt i denne perioden som endrer helhetsbildet. En 10-årsperiode hadde gitt bedre bakgrunnsmateriale.
Det er uansett klart at mange av de alvorligste ulykkene med personskade skjer på riksveiene og fylkesveiene. Ut fra et ren null-visjonmål, vil innsats her gi størst effekt. Likevel vil en dermed miste viktig informasjon og tiltak om trafikksikring som gir bedre folkehelse generelt og en god hverdag for mange innbyggere, jmf. mål 3.
I den konkrete gjennomgangen i kommunen savner vi områdene Fetsund sentrum, Fetsund stasjon og Svingen stasjon. Alle disse områdene berører kollektivreisende. Skolene er godt beskrevet og dekket, så dette er bra. Østersund ungdomsskole med Eika Fet Arena er fortsatt under utbygging/ombygging. Dette området vil få betydelig mertrafikk etter åpning, slik at planlagte tiltak raskt må evalueres.
Gjennomkjøring i kommunale veier er tatt opp som eget tema. Spørsmål som er reist er:
«Hvordan prioritere sikkerhet for skolebarn på vei til og fra skole?
Hvordan prioritere kollektivtrafikk ved kapasitetsproblemer?
Hvordan forebygge «snikkjøring» gjennom kommunale veier?»
Dette er svært aktuelle og særegne utfordringer for Fet kommune og burde fått en grundigere utredning sett opp mot at redusert rv. 22-fremkommelighet vil vedvare langt fram i tid til tross for igangsatt reguleringplanarbeide. Det er flere veier enn de nevnte i planen som er plaget av snik-kjøringen. Dette gjelder foruten Løkenveien og Fallaveien, Kirkeveien, Faldalsveien, Engerveien og Garderveien, hvorav de tre siste er skoleveier uten eller delvis uten gang- og sykkelveier.
4. Konkrete tiltak med prioritering i Fet kommune:
2.1 Administrative tiltak:
Sikre rekkefølgebestemmelser og midlertidige trafikksikkerhetstiltak ved byggeprosjekter. Sikre forsvarlig varetransport og masseforvaltning ved byggeprosjekter.
2.2. Tiltak på kommunale veier og i boligområder:
De prosjektene som i all hovedsak er ferdigstilte fra 2018 bør utgå av oppsettet, siden dette raskt vil fremstå foreldet og gi dårligere oversikt. Jmf. tiltak 1 og 2.
Tiltak 7 flyttes fram på lista. Dette gjelder gang- sykkelvei for ungdomsskoleelever mot Gansdalen.
Nytt tiltak høyt opp på lista: Oppgradering av fotgjengeroverganger og fortau i Fetsund sentrum. Her må det avklares hva som er fylkeskommunens ansvar (fv. 279) og hva som er kommunens ansvar.
2.3 Tiltak ved skolene.
Her burde også tiltak ved Riddersand skole vært med, f.eks. med forbud mot parkering i Kirkeveien.
2.5 Fylkesveier, innspill til AFK og SVV:
Faldalsveien (fv. 279) fra Fetsund Brygge til grense mot kommunal etappe må få forlenget fortau eller gang-sykkelvei fra Rosenberg Park. Et midlertidig tiltak er fartshumper. Fet kommune må presse på for å få flyttet dette tiltaket høyere opp på lista, fra 20. til en av de 5 første.
Svingen stasjon. Her må det markeres bedre hvor kollektivreisende, gående og syklende skal krysse fv. 172. Fartsreduserende tiltak må komme fordi det er kort sikt i begge retninger. Oppkjøringen fra gang- og sykkelveitunellen under jernbanen til fylkesveien og gang-sykkelveien her, er farlig.
Sendt til
Fet kommune
Kommunalteknikk v. Terje Raasok
22. november 2017