Henning Driveklepp, 15 år fra Skedsmo, ber i Romerikes Blad oss gjøre noe for klimaet nå! Han setter pekefingeren rett mot de ansvarlige for klimapolitikken i Norge, du og jeg og de politikerne vi har valgt.
Henning er ung og modig og trenger svar på de spørsmålene han stiller: Globalt maser vi på at andre land må kutte sine CO2-utslipp, men hvorfor kutter vi ikke selv? Hvorfor går oljeindustrien nesten fri i klimameldinga når den står for så store utslipp? Hvorfor handler vi ikke nå, hvis konsekvensene blir mye større problemer i framtida?
Mine svar til Henning er følgende: Norge er et rikt land, mye på grunn av olje, gass og kull vi utvinner og eksporterer. Mange politikere vil at Norge skal være like rikt i framtida og vil ikke gå til valg på noe som kan så tvil om dette. Derfor får oljeindustrien det som den vil i Norge, bare den betaler høye skatter til staten. Denne industrien har store utslipp av CO2 under produksjon. Samtidig bidrar Norge til at de landene vi eksporter fossilt brennstoff til, fortsetter å opprettholde sine høye utslipp.
Selv om vi er blant de rikeste i verden, kutter vi ikke utslippene våre. Vi vil at andre skal gjøre det for oss fordi det er billigere for oss. I bunn og grunn mener jeg at vi er griske og egoistiske.
Mange mennesker tror ikke på klimaforskerne, men deres kritikere. De vil vente og se. Kanskje venter de for lenge? De siste årene har verden opplevd mye ekstremvær, som store tørkekatastrofer og voldsom nedbør og flom. Noen mener fortsatt at dette kun er naturlige svingninger og ikke resultat av menneskeskapte endringer.
Følgende to forhold er viktige for meg fordi de viser klimaendringer over et lengre tidsrom: Havisen som smelter i Arktis og forsuringen av verdenshavene. Målinger viser at det i sommer foregikk issmelting på nesten hele innlandsisen på Grønland for første gang på 150 år. Samtidig var isutbredelsen i Polhavet den laveste siden målingene startet for 30 år siden. Både målestasjonen på Svalbard og målinger andre steder i verden viste at nivået av CO2 i atmosfæren i sommer for første gang var over 400 ppm (milliondeler). Dermed bindes mer CO2 i verdenshavene og pH-verdien i havet har derfor aldri vært målt lavere enn nå.
Hvorfor er vi villige til å ta en så stor risiko? Vi må være føre vár, og evne å handle ut i fra at dette er virkninger av menneskeskapte utslipp av klimagasser. Det kan uansett aldri bli galt! Mesteparten av våre olje- og gassforekomster må bli liggende der de er.
Situasjonen er ikke håpløs. Men da kan vi ikke vente på at ungdomspolitikere som Henning Driveklepp vinner fram med sitt syn. Vi som er voksne har ansvaret for å gi barn og barnebarn en framtid: ”Kan hende det gjelder å redde vår jord.”
Mette Sperre
Miljøpartiet De Grønne (Fet)