Media var ikke der. Men 1500 demonstranter var på plass foran Stortinget på lørdag 25/5. Den norske utgaven av Marsjen mot Monsanto gikk under hovedparolen Oljefondet ut av Monsanto, og foregikk i Oslo, Bergen, Stavanger og på Lena.
Den globale aksjonen March against Monsanto ble gjennomført i over 50 land.

Monsanto er det største multinasjonale «biotech»-selskapet i verden. Det produserer genmodifiserte såkorn (GMO) og landbrukskjemikalier.

Hvorfor hisse seg opp over frø og ugressmidler?
Frø er små, men slett ikke ubetydelige. Alt grønt i hagen, skogen og på åkrene starter som et frø. DU starter som et frø. Ostepølsen starter som en levende gris, -sannsynligvis fôret på soya. Soyabønner starter som frø. Det meste av verdens soya starter nå som genmodifiserte frø (GMO).

Genmodifisering og patentering av matvekster skjer nå i stor skala. I strid med naturens orden flyttes gener på tvers av artsgrenser. Stadig flere matvekster genmanipuleres, patenteres, plantes ut og fortrenger naturlige arter i et raskt tempo. Selv om det tilsynelatende er noen fordeler med dette, kan det ikke lenger underslås at det dreier seg om svært risikable og irreversible eksperimenter med naturen. Siden det ikke er bakgården til Monsanto, men hele klodens økosystemer for matproduksjon vi snakker om, er det er all grunn til å være oppmerksom.

Genmanipulering av såkorn har først og fremst til hensikt å produsere såkorn som tåler store mengder av mer eller mindre giftige sprøytemidler. Dette gir i første omgang en gevinst til bønder som slipper tidkrevende luking. Men naturen slår allerede tilbake i form av «superweed», et problem som møtes med mer og mer sprøytemidler. Dette er en ond sirkel som kun er lukrativ for biotech-selskapene.

Videre har genmodifiserte insektgift-produserende GMO-vekster vist seg å drepe økosystemenes svært viktige arbeidere, biene, noe som er så bekymringsverdig at selv Russlands president Vladimir Putin har engasjert seg. Sist men ikke minst er biotech-selskapene sin påstand om at GMO-er ikke er skadelig å spise, i ferd med å bli ettertrykkelig tilbakevist, noe det etterhvert finnes mye stoff om på nett.

Genteknologi har åpnet muligheten for å ta patent på liv. Dagens patentlovgivning gir patentrettigheter og eiendomsrett til en ressurs som fra naturens side var gratis, lokalt tilpasset og demokratisk fordelt. Dette medfører en ytterligere skjevfordelig i verden der de multinasjonale biotech-selakapene og det kjemikalieintensive industrilandbruket vokser på bekosning av småbruk og bønder i utviklingslandene.

Genmodifiserte vekster (GMO) som er satt ut i naturen, sprer seg uten først å spørre om lov til å krysse eiendomsgrenser. Det kalles GMO-foruresning. Monsanto møter dette problemet med en form for «motsatt logikk» eller «motsatt-juss». Økologiske bønder har blitt saksøkt fordi de ikke har kjøpt og betalt de uønskede genmodifiserte vekstene («Monsanto-property») i åkeren sin. Forstå det den som kan.

Fremdeles tror de fleste nordmenn på myten om at genmanipulering er en «nødvendighet» for å fø en voksende befolkning i verden. Men Monsanto er en ulv i fåreklær, og fårehammen henger nå bare så vidt på. Den globale demonstrasjonen som ble gjennomført i helgen viser en befolkning som for alvor er i ferd med å våkne.

Mye tyder på at biotech-eventyret summerer seg opp til et feilskjær i historien, men siste kapittel er ennå ikke skrevet. Det er opp til mannen i gata å stoppe dette eksperimentet. For så lenge pengestrømmen går en vei, kommer selskapene til å fortsette som før. Oljefondet ut av Monsanto er et fornuftig sted å begynne.

Sowing the seeds of love:
Marsjen mot Monsanto er en marsj for frøet.
Det er en glede å rapportere fra lørdagens demonstrasjon om strålende markeringer med oppløftende stemning, masse liv og røre og hjertevarmende samling om grunnleggende verdier: There is only one seed on this planet, the seed of love, stod det på en av plakatene.

Marianne Skaret,
Miljøpartiet De Grønne Akershus