Den nye storkommunen på Romerike ble endelig vedtatt av Stortinget 7. desember i fjor, med 51 mot 47 stemmer. KrF valgte å gå god for sammenslåing ved tvang. Dermed fortsatte prosjektet som startet i 2017, virkelig for fullt.

Tre kommuner skal bli til én. Men det er uten tvil Skedsmo kommune som sitter med mest makt i fellesnemnda, det politiske overgangsorganet. Dette organet har 16 medlemmer, hvorav ordfører i Skedsmo, Ole Jacob Flæten, ikke bare sikrer flertall med sin dobbeltstemme, men hvor også Arbeiderpartiet med sine 6 representanter har 37,5 prosent av politikerne. De store partiene har fått god uttelling, de små partiene er nesten utelukket. Allerede her starter et demokratisk underskudd.

Etter min mening har prosjektet til nå vært tungt administrativt styrt. Det bærer preg av bedriftsøkonomiske modeller, ord og begreper som virker fremmede i en vanlig kommunalpolitisk hverdag. Veiviseren for dette skal være fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT), og kanskje har dette styringsverktøyet vært nødvendig i en startfase. Nå må imidlertid politikere fra alle partier legge fram hva de vil med den nye storkommunen.

Prosjektets virksomhetsmål er nå allmenne og preget av Skedsmo sine ønsker om en «strategisk posisjon i hovedstadsregionen». De er vedtatt i Styringsdokumentet, versjon 3.0. Som innbyggere skal vi også «sikres et godt tjenestetilbud med innovasjon, digitalisering og bruk av velferdsteknologi». At den nye kommunen «skal styrke lokalsamfunnsutviklingen» blir for generelt og sier lite nytt.

Den nye Nordre Follo kommune som består av nåværende Ski og Oppegård kommuner, har spurt sine innbyggere om hva som skal være visjonen for den nye kommunen deres og hva som skal brukes som verdiord. Mange synes kanskje slike idédugnader blir ordgyteri, men jeg tror at det tvinger oss til å sette ord på våre ønsker og drømmer for framtida som kan gi både retning og praktiske løsninger for hvordan vi skal utforme en ny kommuneorganisering. Nordre Follo har vært tidlig ute med dette arbeidet og det gir klarere og tydeligere retningslinjer for det praktiske arbeidet som skal gjøres i delprosjektene. Dette bør vi lære av.

Jeg velger å plukke ut forslag fra Follo og legge fram noen av mine egne mål og verdier for den nye kommunen vår:

Å bli sett og hørt. Den nye kommunen må legge til rette for at innbyggerne blir sett og hørt på en langt mer inkluderende måte enn i dag. Kommunen må arrangere åpne møter, dialoger, samtaler og idédugnader der alle er velkomne. Follo bruker ordet gjestebud for å illustrere dette arbeidet. Kommunen skal stå for store og små gjestebud.

Dermed må de politiske prosessene i kommunen legges opp slik at innbyggere blir informert og interessert. I dag er mange politiske prosesser for lukket, forbeholdt et mindretall og vedtakene kommer overraskende på mange de angår.

Å få svar. En konsekvens av å bli hørt, er også retten til å få et svar. Et svar må komme i tide og være i en form og et språk som er forståelig for alle. Kommunikasjonsformen både skriftlig og muntlig må fornyes. De digitale verktøyene har gjort skriveprosessene lettere, dermed har saksdokumentene blitt utrolig mye lengre. Kan ting sies enklere og med et klarere språk? Kan politiske dokumenter utformes med flere innbyggere for øye enn kun garvede politikere?

Åpenhet. Dette er ett av Fet kommunes nåværende verdiord, sammen med respekt og ansvar. At begrepet har vært utgangspunkt for flere debatter i kommunestyret, viser at det har hatt en misjon. Retningslinjene som legges fram i delprosjektet for framtidig kommunikasjon, må forholde seg til verdier som f.eks. åpenhet. Mange jeg har truffet etter at jeg ble lokalpolitiker tror at jeg får mer informasjon enn andre innbyggere. Dette er ikke tilfelle. Jeg får saksdokumenter på samme dag som alle andre og må be skriftlig om innsyn i postjournaler som alle andre. Skal jeg ha svar i saker fra administrasjonen, må jeg også sende e-poster og håpe at svarene kommer i tide. At mye er tungvint for innbyggerne, er det liten tvil om.

Kjenne fortida for å forme framtida. Kulturen og lokalhistorien i de tre kommunene er ganske ulike, men mye er også felles. Den historia vi har bak oss, kan også fortelle oss noe om framtida. For å skape en felles identitet og samhørighet må kulturarv, kulturminner og historie respekteres. Det kan ikke bare være det «unge» Lillestrøm som skal leve videre. Her er det mange lokale, historiske minner som skal ivaretas. Alle skal føle stolthet og bli vist respekt for sine røtter.

Bærekraftig areal- og ressursbruk. Lillestrøm kommune vil forvalte arealer og naturressurser som skal komme både nålevende og fremtidige generasjoner til gode. Et bærekraftsbegrep må definere klarere mål for bruk av matjord, skog og våtmark, vann og innsjøer, samt all opparbeidet infrastruktur. Ordfører og leder for fellesnemnda, Ole Jacob Flæten, har ved flere anledninger trukket fram FNs 17 bærekraftsmål for 2015 til 2030 som et mulig utgangspunkt. Mange av målene er heldigvis allerede oppfylt i Norge, men for flere av målene som klima, miljø og ivaretakelse av naturressurser har vi fortsatt langt igjen. Ja, FN-målene er absolutt noe å strekke seg etter for den nye kommunen.

Frivillighet og deltakelse. Uten frivillighet og aktivitet blir lokalområdene våre sovebyer og til dels arbeidsplasser uten sosial omgang. Det gode hverdagslivet skal leves i lokalmiljøene våre og da blir frivilligheten og organisasjonslivet nøkkelen for å skape aktive lokalmiljøer. Kommunen må støtte og oppmuntre det frivillige arbeidet.

Mangfold og mestring. Denne fellesskapsverdien er hentet fra Nordre Follo kommune. Jeg synes den er god. Den forutsetter likeverd, aksept og tilrettelegging for alle grupper og enkeltindivider i kommunefellesskapet. Universell utforming er å tilrettelegge for mestring med bred deltakelse i hverdagen.

Modig og nyskapende framtid. Endringer kan smerte og det krever modige beslutninger å legge om til en kommune som tar klimautfordringene på alvor og er villig til å fase ut fossile energi- og kraftkilder. Den nye kommunen skal fortsette å trekke til seg kompetanse og gründere som er inspirasjonskilder og pushere for bærekraftige langsiktige løsninger.

Den nye kommunen skal legge rammene slik at vi innbyggere kan leve gode liv. Kommunen skal ikke, og kan ikke være, en ensidig tjenesteyter som avleverer velferd til en passivt mottakende befolkning. Kommunen skal være en levende velferds- og livskoordinator som sammen med innbyggerne finner fram til de gode kollektive løsningene. Det krever samspill og medvirkning fra alle parter.

Visjonen for Oppegård kommune er i dag «Et sted å elske». Ganske dristig, spør du meg. Noen har vært så kreative at de har omformet visjonen til «En framtid å elske» for den nye Follo-kommunen. Jeg skulle ønske jeg kunne foreslått det samme for Lillestrøm kommune.

Mette Sperre
Fet Miljøpartiet De Grønne
Kommunestyrerepresentant

Fetsund, 25.01.2018