1. Bakgrunn for saken
I forslaget til Budsjett 2017 og handlingsplan 2017-2020 til kommunestyremøte 12.12.2016, foreslo rådmannen en virksomhetsoverdragelse fra Garderåsen barnehage til den nye, private barnehagen ved Østersund (Læringsverkstedet, Fet Arena barnehage). Virksomhetsoverdragelsen besto av 48 barnehageplasser med ansatte fra paviljongen, av totalt 108 plasser fra 01.08.2017. Dette ville i følge rådmannen gi en besparelse for kommunen på 3,1 mill i 2017 og 7 mill i 2018, 2019 og 2020. I teksten til denne budsjettposten står det følgende i kap. 5.1.2. side 49 og 50:
«Virksomhetsoverdragelse Garderåsen bhg
Garderåsen barnehage har i høst 108 barn, hvorav 48 barn har tilbud i paviljongen. Rådmannen foreslår virksomhetsoverdragelse av de 48 plassene i paviljongen til den nye private barnehagen ved Østersund Ungdomsskole fra høsten 2017. Bakgrunnen for forslaget er:
– Opprettelse av ny privat barnehage med 140 plasser kan gi overkapasitet i kommunen.
Netto endring i antall plasser som foreslås kan skisseres slik:
| Ny privat barnehage, nye plasser | 140 plasser |
| Østersund barnehage – virksomhetsoverdragelse | -74 plasser |
| Bakketun Familiebarnehage – varsler nedleggelse | - 8 plasser |
| Netto økning | 58 plasser |
– Prognose for utvikling i antall barnehagebarn i Fet kommune (både SSBs prognoser og prognoser bygget på Fet kommunes eget boligprogram) viser at Fet ikke vil ha økning i barn i barnehagealder de neste 2-3 år. Dette er selvsagt prognoser – og der er som kjent vanskelig å vite noe sikker om fremtiden. Barnetallet er ikke forventet å øke igjen før om 2-3 år. Det vises til kapittel 5.1.3 prognose barn i førskolealder.
– Dersom Fet kommune ikke aktivt styrer barnehageopptaket, vil Fet kommune kunne komme i en situasjon hvor flere barnehager bare delvis er fylt opp, og har overkapasitet. Slik den økonomiske situasjonen er, mener rådmannen dette må unngås.
– Garderåsen barnehages avdeling Paviljongen, er av midlertidig karakter. Garderåsen skole har elevtallsvekst, og er i behov av økte arealer. Dersom barnehagedelen i paviljongen legges ned (overføres ny privat barnehage), vil skolen arealbehov kunne løses på denne måten.
– Dersom 48 plasser fra Garderåsen barnehage overføres ny privat barnehage, vil netto økning i antall plasser i Fet kommune være 10 plasser. Det er pt ikke mulig å si om dette vil være å opprettholde for mange plasser, eller om økningen i antall barn blir større enn anslått, slik at behovet øker ut over dette.
– Netto besparelse ved å virksomhetsoverdra 48 plasser fra Garderåsen er beregnet til 3,1 mill kroner i 2017, dette samt helårseffekt på 7 mill kroner er lagt til grunn i rådmannens forslag til budsjett.»
Forslaget vakte umiddelbart reaksjoner i lokalmiljøet og det politiske miljøet. Forslaget ble behandlet i Administrasjonsutvalget 28.11.2016. (se protokoll med forslag og vedtak). Til kommunestyremøtet 12.12.2016 fikk en foreldregruppe fra Garderåsen barnehage godkjent en deputasjon (sendebud) hvor de fikk informere gruppelederne for partiene om sine synspunkter og forslag. De la vekt på blant annet følgende (se fremlagt skriftlig dokument med vedlegg til saksprotokollen):
– informasjonen til berørte parter har vært mangelfull
– prosessen overfor foreldrene har ikke vært tilfredsstillende
– det manglet informasjon om hva som skulle skje med de 48 barna
– ville noen barn bli tvangsflyttet fra barnehagen?
– foreligger det planer og prognoser for barnetall og barnehageplasser?
– hvilke ekstra belastninger gir skifte av barnehage, transportutfordringer, reisemønster osv. for barnefamiliene?
Forslag under budsjettbehandlingen 12.12.2016 om å utsette realitetsbehandlingen av denne virksomhetsoverdragelsen ble nedstemt. De to endringsforslagene som ble vedtatt til budsjettet var (se protokoll):
1. «Rådmannen bes om å prioritere barn med boligadresse vest for Glomma ved opptak til barnehagene i det samme området (vest for Glomma)».
2. «Ansatte som har vært gjenstand for virksomhetsoverdragelse skal ha fortrinnsrett til ledige stillinger i de kommunale barnehagene i 5 år fra virksomhetsoverdragelsen finner sted. Det forutsettes at den ansatte er kvalifisert for stillingen.»
Vi viser kort til videre gjennomføring av disse vedtakene:
16.01.2017: Brev fra Fet kommune til foreldre og foresatte i Garderåsen barnehage: «Redegjørelse for kriterier for barnehageplass ved Garderåsen barnehage i forbindelse med virksomhetsoverdragelse».
19.01.2017: Fet kommune avholder foreldremøte for Garderåsen barnehage med gjennomgang av vedtakene fra 12.12.2016 og informasjon om prosessen videre. Det vises til referat av 23.01.2017 fra Fet kommune med prosedyrer for utvelgelse av barn, ved blant annet loddtrekning.
23.01.2017: Møte i Fet kommune med foreldrerepresentanter fra Garderåsen barnehage.
31.01.2017: Gjennomføring og offentliggjøring av loddtrekning av 15 barn til barnehageplasser i Garderåsen barnehage (av totalt 32 barn).
I tillegg foreligger det i Fet kommunes arkiv en god del korrespondanse mellom enkeltforeldre og kommunen fra denne perioden.
2. K-sak 7/17 i kommunestyremøtet 27.02.2017
Innbyggerforslaget fra Minsak.no var på sakskartet med rådmannens vurdering:
«Det er på det rene at denne saken ble behandlet av kommunestyret i møte 12.12.2016, sak 135/16 – Budsjett og handlingsplan 2017-2020 der flertallet stemte for virksomhetsoverdragelse.
I h.h.t. Kommuneloven § 39a, 3. ledd, pkt. b) er vilkåret for å å få saken opp til ny behandling ikke oppfylt.
Innbyggerforslaget må derfor avvises da vilkårene for behandling ikke er tilstede.»
Innbyggerforslaget var i sin helhet vedlegg til saken. Av dette vedlegget fremgår det bl.a.:
– De barna som blir overflyttet mister barnehageplass i nærmiljøet og får en lang og
tidkrevende reiserute
– Etablerte vennegrupper blant barna blir splittet
– Enkelte barn mister voksenkontaktene sine
– Barnets beste-prinsippene i Barnekonvensjonen er ikke ivaretatt
– Dette er tvangsflytting etter loddtrekning av barn
Saken ble nedstemt med følgende vedtak fra protokollen:
«Med hjemmel i Kommuneloven § 39a, 3. ledd, pkt. b) avvises innbyggerforslaget da vilkåret for behandling ikke er tilstede.»
3. Vilkårene for behandling etter Kommuneloven § 39a, 3. ledd, pkt. b)
Vi ber om lovlighetskontroll av dette vedtaket. Etter vår mening er vilkårene for å avvise forslaget etter denne loven ikke til stede. Vi viser her også til Veilederen fra Kommunal- og regionaldepartementet om kravene til vilkår. Lovparagrafen sier følgende:
«3. I samme valgperiode kan det ikke fremmes forslag dersom dette har
a) samme innhold som et tidligere forslag fremmet etter denne bestemmelse, eller
b) samme innhold som en sak som er behandlet av kommunestyret eller fylkestinget i løpet av valgperioden.»
Vilkåret etter punkt b) er formuleringen «samme innhold». Vi mener at innbyggerforslaget har et annet innhold enn saken om virksomhetsoverdragelsen, da innbyggerforslaget omfatter og inkluderer barnas og foreldrenes interesser og rettigheter i denne saken.
Kommunen legger i virksomhetsoverdragelsen mest vekt på kommunens økonomiske interesser og de ansattes interesser etter Arbeidsmiljøloven. (Se bakgrunn for saken over).
Mest tydelig kommer dette til uttrykk ved at foreldrene viser til Barnekonvensjonen som er nedfelt i Grunnloven (§ 104). Barnekonvensjonen er basis for barnehageloven. Dessuten må tidligere krav fra foreldrenes om rett til innsyn og medvirkning etter Forvaltningsloven vektlegges.
Kommunen har mange roller når det gjelder barnehager. De har rollen som både eier, godkjennende instans, økonomisk ansvarlig og tilsynsinstans. I saker av stor økonomisk betydning for kommunen, blir dette en uheldig sammenblanding av roller. Både private og kommunale barnehager skal bidra til at kommunen sikrer full barnehagedekning. Samtidig skal kommunen være ansvarlig for at tilbudet er av god kvalitet og skal selv kontrollere dette.
Barnets beste
Kommunen plikter å ta utgangspunkt i barnets beste i alle avgjørelser som berører barn. Det følger av Barnekonvensjonens artikkel 3. Barnekonvensjonen er inkorporert i Menneskerettighetsloven og har status som norsk lov. Kommunen har feilaktig tatt utgangspunkt i hva barna kan tåle av belastninger, istedenfor å legge avgjørende vekt på hva som er til barnets beste, jfr. Barnekonvensjonens artikkel 3:
«Artikkel 3 – Barnets beste
1. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
2. Partene påtar seg å sikre barnet den beskyttelse og omsorg som er nødvendig for barnets trivsel, idet det tas hensyn til rettighetene og forpliktelsene til barnets foreldre, verger eller andre enkeltpersoner som har det juridiske ansvaret for ham eller henne, og skal treffe alle egnede, lovgivningsmessige og administrative tiltak for dette formål.
3. Partene skal sikre at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for barns omsorg eller beskyttelse, retter seg etter de standarder som er fastsatt av de kompetente myndigheter, særlig med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner samt kvalifisert tilsyn.»
Rett til å bli hørt
I prosesser som medfører endringer i tilbudet til barn og foreldre, har disse en rett til å bli hørt. Barn har denne retten i Barnekonvensjonens artikkel 12. Barn i barnehagealder kan ofte uttale seg om spørsmål som gjelder forhold på avdelingen, aktiviteter, mat, venner osv., men ikke like godt om strukturelle endringer. Foreldrene vil i slike tilfeller være barnas talspersoner og skal høres.
Retten til barnehageplass
Foreldre har ikke automatisk rett til barnehageplass i sitt nærmiljø. Kommunens forpliktelser er oppfylt når det tilbys en plass innenfor kommunegrensen, men tilbudet som gis skal være praktisk og reelt tilgjengelig for søkeren. En vurdering av om tilbudet er reelt tilgjengelig, må vurderes konkret i hver sak.
Barnehagetilbudet skal ligge i en slik avstand fra barnets bosted at det er mulig for familien å benytte seg av tilbudet. Det er også slik at foreldres ønsker og behov skal tillegges vekt (Barnehageloven § 12). Noen vil prioritere nærhet til hjemmet, andre til arbeidsplass, mens enkelte vil vektlegge type barnehage eller pedagogisk profil. Kommunen skal tilpasse utbyggingsmønster og driftsformer til lokale forhold og behov (Barnehageloven § 8).
Spørsmålet om kommunens kriterier for å søke seg til en annen barnehage for de barna som har blitt trukket ut til å flytte, handler om hvordan kommunen har utført sine oppgaver etter Barnehageloven. Loven inneholder regler om opptaksprosess i kommunen, se § 12.
Fetsund, 14. mars 2017
Bente Kaldheim (H) Victor Vastiampillai (Krf)
Mette Sperre (MDG) Harald Svendsen (Uavh. repr.)